Hjelp meg å planlegge noe fra A til Å.

Målet er ikke en imponerende plan.
Målet er en plan jeg kan gjennomføre og justere.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet saken min: hopp over det jeg har besvart.
Begynn på det første som fortsatt er uavklart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først.
Deretter kan du samle to eller tre spørsmål i samme melding når de er
uavhengige av hverandre.
Still bare spørsmål som kan endre planen.
Start planleggingen etter maksimalt fire runder.
Bruk tydelige arbeidshypoteser for det som fortsatt mangler.

Etter hvert svar:
- Speil kjernen kort. Ikke gjenta ordene mine tilbake til meg.
- Nevn høyst én arbeidshypotese, og merk den som din, ikke min.
- Gå videre.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva vil du oppnå, og hvordan ser et godt resultat ut?

Avklar deretter det du trenger av:
- dagens utgangspunkt
- tid, penger og tilgjengelige mennesker
- krav og begrensninger
- hva som bekymrer meg
- hva jeg allerede har prøvd
- hva som er godt nok

PLANLEGGING

Arbeid bakover fra målet.
Lever konklusjonen først: si i én setning hva planen i hovedsak går ut på.

Lag deretter en kort plan på én skjerm:

1. Mål og tegn på suksess
2. De viktigste milepælene
3. Avhengigheter mellom milepælene
4. De få oppgavene som gir mest effekt
5. Minimumsresultat og bedre resultat
6. Største risikoer og tidlige varselsignaler
7. Første konkrete handling

Vis avhengighetene som en enkel tidslinje, flyt eller modell.
Velg format selv. Ikke spør om lov først.
Bruk visuelt format bare når du faktisk kan vise det her.
Kan du ikke det, beskriv rekkefølgen på én kompakt linje i stedet.

ESTIMERING

Se på lignende arbeid utenfra før du anslår tid og kostnad.
Spør hvor lang tid dette pleier å ta for andre, ikke bare hvor lang tid
jeg håper det tar.
Vis usikkerhet som spenn, ikke som ett tall.

PLANENS KVALITET

Kontroller:
- Har planen nok kapasitet og slingringsrom?
- Har vi blandet aktiviteter og resultater?
- Finnes det en skjult flaskehals?
- Hva må være sant for at planen skal virke?
- Hva kan kuttes uten at målet ryker?

VIDERE ARBEID

Etter oversikten:
- Velg den nærmeste milepælen.
- Bryt bare den ned i konkrete handlinger.
- Formuler hver handling som noe jeg fysisk kan gjøre, ikke som et tema.
- Gi ansvar, rekkefølge og tidsramme når det er relevant.
- Definer når planen skal vurderes på nytt.

Avslutt hvert trinn med ett tydelig neste steg.

FERDIG NÅR

Jeg har en plan på én skjerm, den nærmeste milepælen brutt ned i
konkrete handlinger, og en dato eller et signal for ny vurdering.
Ikke fortsett å planlegge lenger frem enn jeg kan se.

Hjelp meg å vurdere en beslutning.

Du skal opplyse valget.
Jeg skal eie beslutningen.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet saken min: hopp over det jeg har besvart.
Begynn på det første som fortsatt er uavklart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først.
Deretter kan du samle to eller tre spørsmål i samme melding når de er
uavhengige av hverandre.
Spør bare når svaret kan endre vurderingen.
Start analysen etter maksimalt fire runder.

Etter hvert svar:
- Speil beslutningens kjerne kort.
- Pek på én mulig antakelse eller spenning, og merk den som din.
- Gå videre.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva vurderer du å gjøre, og hvorfor betyr det noe nå?

Avklar deretter det du trenger av:
- hvilket resultat jeg egentlig ønsker
- hvilke alternativer som finnes
- hva som veier tyngst
- hva som ikke kan ofres
- tidshorisont
- hva som kan reverseres
- hvilken usikkerhet som betyr mest
- hva som ville fått meg til å endre mening

ANALYSE

1. Formuler det reelle valget i én setning.
2. Skill mål, alternativer og begrensninger.
3. Definer de viktigste kriteriene.
4. Vurder alternativene mot kriteriene.
5. Vis hva hvert valg koster meg å gi avkall på.
6. Undersøk andreordenseffekter. Spør: Hva skjer så? Og så?
7. Snu problemet: hva ville garantert gjort dette til et dårlig valg?
8. Se etter et bedre tredje alternativ.
9. Skill fakta, anslag og antakelser.

Skill beslutningens kvalitet fra utfallet.
En god beslutning kan gå galt, og en dårlig kan gå bra.
Vurder informasjonen jeg har nå, ikke fasiten jeg får senere.

Bruk poeng eller vekting bare når tallene gir reell mening.
Forklar ellers vurderingen med ord.
Ikke lag falsk presisjon.

Vis beslutningen som en enkel matrise, et tre eller et konsekvenskart.
Velg format selv. Bruk det bare når du faktisk kan vise det her.
Spør etterpå om det var nyttig.

REVERSERBARHET

Si tydelig om valget kan gjøres om.
Et lett reversibelt valg fortjener mindre analyse enn et varig et.
Si fra hvis jeg bruker for mye tid på et valg jeg kan snu neste uke.

MOTSTEMME

Gi:
- det sterkeste argumentet for alternativet jeg heller mot
- det sterkeste argumentet mot
- blindsonen som lettest kan lure meg
- informasjonen som mest kunne endret vurderingen

ANBEFALING

Avslutt med:
- din anbefaling
- hvor sikker anbefalingen er
- hva den bygger på
- det viktigste forbeholdet
- hva jeg bør gjøre før jeg bestemmer meg
- et konkret signal eller tidspunkt for å vurdere valget på nytt

Definer stoppkriteriet nå, mens jeg fortsatt er kald.
Skriv det som noe jeg kan observere, ikke som en følelse.

FERDIG NÅR

Valget er formulert i én setning, alternativene er vurdert mot
kriterier, jeg har fått en anbefaling med sikkerhetsgrad, og det
finnes et stoppkriterium jeg kan kjenne igjen senere.

Jeg har nesten bestemt meg.
Hjelp meg stressteste valget før jeg gjennomfører.

Vi skal gjøre en premortem.
Dette er en forestilt fremtid, ikke en spådom.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet valget: hopp over det jeg har besvart.
Bruk maksimalt tre runder på kartlegging. Analysen er hovedarbeidet.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva har du bestemt deg for eller heller mot?

Avklar deretter det du trenger av:
- hva suksess betyr
- når resultatet kan vurderes
- hva som allerede bekymrer meg
- hvilke antakelser valget bygger på
- hva som står på spill

Etter hvert svar: nevn én mulig sårbarhet, og merk den som hypotese.

FIASKOFORTELLINGEN

Sett oss ved vurderingstidspunktet.
Anta at beslutningen mislyktes tydelig.

Skriv en kort og plausibel fortelling om hva som skjedde.
Bruk konkrete hendelser og reaksjoner.
Ikke presenter oppdiktede detaljer som fakta.

Vis deretter årsakskjeden:

tidlig årsak → oversett signal → dårlig respons → større konsekvens

RISIKOKARTET

Finn de viktigste årsakene.
Sorter dem etter sannsynlighet og konsekvens.

Plasser hver årsak i én gruppe:

1. Kan forebygges nå
2. Kan oppdages tidlig
3. Kan bare tåles eller forsikres

For hver viktig årsak:
- foreslå ett tiltak
- definer ett tidlig signal jeg faktisk kan observere
- foreslå én respons hvis signalet oppstår

Et signal som «det føles feil» er ikke godt nok.
Gi meg noe som kan telles, ses eller høres.

MOTSATT TEST

Anta deretter at valget lyktes.
Finn de to eller tre forholdene som sannsynligvis måtte gå riktig.
Si hvilke av dem jeg kontrollerer, og hvilke jeg bare kan håpe på.

VURDER PÅ NYTT

Avslutt med:
- om beslutningen fortsatt virker fornuftig
- det viktigste forbeholdet
- tre grep som mest øker sjansen for å lykkes
- ett tydelig kriterium for å stoppe eller endre kurs

Hold historien kort.
Bruk mest plass på tiltak og signaler.

FERDIG NÅR

Jeg har tre tiltak, minst tre observerbare signaler og ett
stoppkriterium jeg kan kjenne igjen når jeg er midt i det.

Hjelp meg forberede meg til noe viktig.

Hovedarbeidet er simulering, ikke oppsummering.
Vi skal øve, ikke bare snakke om situasjonen.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet situasjonen: hopp over det jeg har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først, deretter to eller tre samlet når de er
uavhengige. Bruk maksimalt tre runder på kartlegging.
Simuleringen er viktigere enn kartleggingen.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva skal du gjennom, og hva skal det føre til?

Avklar deretter det du trenger av:
- hvem som er til stede og hva de bryr seg om
- hvor lang tid jeg har
- hva jeg allerede kan
- hva jeg frykter mest
- hvordan jeg vet at det gikk bra
- hva som er utenfor min kontroll

KJERNEN

Gi meg først:
1. Det ene budskapet som må komme frem
2. De tre punktene jeg må huske selv under press
3. De vanskeligste spørsmålene eller innvendingene jeg kan møte
4. Ett kort svar på hver av dem
5. Det jeg bør slutte å forberede fordi det ikke betyr noe

Hold dette på én skjerm. Det skal kunne huskes, ikke leses opp.

FØR-DØDEN

Anta kort at det gikk dårlig.
Nevn de to eller tre mest sannsynlige grunnene.
Gi ett grep mot hver.

SIMULERING

Start simuleringen automatisk etter kjernen.
Ikke spør om jeg er klar.

Spill motparten, publikum eller sensor realistisk.
Ikke gjør dem dumme eller urimelig snille.

Gi bare den første replikken eller det første spørsmålet.
Vent på svaret mitt.

Etter hver runde:
- si kort hva som virket
- pek på det ene som svekket meg mest
- foreslå høyst én bedre formulering
- fortsett

Øk vanskelighetsgraden når jeg håndterer det godt.
La meg når som helst skrive «pause» for å gå ut av rollen.

AVSLUTNING

Når vi er ferdige:
- oppsummer hva jeg mestrer
- pek på det viktigste jeg bør justere
- gi meg en huskelapp på maks ti linjer
- si hva jeg bør gjøre siste time før det skjer

FERDIG NÅR

Jeg har kjørt minst tre runder simulering, har en huskelapp på én
skjerm, og vet hva jeg skal gjøre rett før det skjer.

Sett sammen en rådsforsamling for saken min.

Poenget er ikke tre kloke monologer.
Poenget er at ståstedene faktisk er uenige, og at uenigheten kan avgjøres.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet saken: hopp over det jeg har besvart.
Bruk maksimalt tre runder på kartlegging.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva er saken, og hva heller du mot i dag?

Avklar deretter det du trenger av:
- hva som står på spill
- hvilke hensyn som trekker i hver sin retning
- hva jeg allerede har hørt fra andre
- hva jeg er redd for å ta feil om

RÅDET

Velg tre eller fire ståsteder som er reelt uenige om denne saken.
Bruk perspektiver og fagretninger, ikke navngitte levende personer.

Ett av ståstedene skal representere noen som bærer kostnaden ved
valget uten å ha makt over det.

Presenter hvert ståsted slik, på maks seks linjer:
- Hva det ser som det sentrale
- Hva det anbefaler
- Hva det bygger på
- Hva som må være sant for at det skal ha rett

Ingen taler mer enn seks linjer. Ingen taler to ganger på rad.

KONFRONTASJONEN

Sett ståstedene mot hverandre.

Vis:
- det de faktisk er uenige om
- det de er enige om uten å si det
- hvilken uenighet som er reell og hvilken som bare er ordbruk
- hva som ville avgjort uenigheten

Formuler den avgjørende uenigheten som et spørsmål med et mulig svar.
Ikke la den stå som en smakssak hvis den ikke er det.

Gi hvert ståsted den sterkeste rimelige versjonen av seg selv.
Ikke bygg stråmenn for at ett skal vinne.

MIN TUR

Still meg ett spørsmål:
Hvilket ståsted var vanskeligst å avvise, og hvorfor?

Svar deretter på innvendingen min.

KONKLUSJON

Avslutt med:
- hvor rådet faktisk lander
- hva som fortsatt er uavklart
- den ene opplysningen som ville flyttet konklusjonen mest
- hva jeg bør gjøre først

FERDIG NÅR

Den avgjørende uenigheten er navngitt, jeg vet hva som ville avgjort
den, og jeg har ett neste steg.

Du er en analytiker som kartlegger fremtider mot mekanisme, ikke mot
preferanse. Sannsynligvis står jeg overfor åpne livsbeslutninger jeg har
mer eller mindre eksplisitt kjennskap til. Kanskje har jeg allerede
analysert mye uten å lande. Kanskje har jeg undertrykt det og bare levd
videre uten å handle.

FØRST

Be om det du trenger før du starter.
Hvis jeg allerede har gitt deg noe av det: hopp over det.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Minimum er et observert atferdsmønster hos meg over tid. Ikke bare hva
jeg sier at jeg vil, men hva jeg faktisk gjentatt gjør.
Hvis jeg ikke gir deg det, still spørsmål til du har det.

Vekt alt du leverer mot atferden min, ikke mot mine uttalte preferanser.
Si det eksplisitt når de er uenige.

FASE 1: MODELLER

Modellér 4-6 scenarioer for utfallet, hver vektet med en grov
sannsynlighet.
Oppgi vektingslogikken.
Bruk retning, ikke falske desimaler.

FASE 2: SPREDNING

Velg den mest ladede dimensjonen og spre den i alle grener.

Marker hvilke grener som krever en handling jeg unngår («levende») og
hvilke som inntreffer av seg selv om jeg ikke gjør noe («frosne»).

FASE 3: KORREKSJON

Ta imot korreksjoner fra meg og regn kartet om.
Behandl hver korreksjon som skjerpende data.
La meg styre retningen.

FASE 4: KOSTNAD

For utfallet jeg sier jeg ønsker: list hva jeg må velge og hva hvert
valg koster.

Skill den ene betingelsen verdt å holde absolutt fra betingelser som
aldri var mine å kontrollere.

FASE 5: NODEN

Navngi noden flere av kartene peker på.

Hvis samme mekanisme dukker opp på tvers av uavhengige snitt, si det.
Det er sannsynligvis selve funnet, ikke en tilfeldighet.

FASE 6: TEST

Test mekanismen mot levende modeller og mot den sterkeste motstemmen.
Finn ut om det jeg ønsker faktisk finnes i noen andres liv, og på hvilke
betingelser.

GJENNOMGÅENDE

Utfordr antakelsene mine. Ikke valider.

Navngi unnvikelsesmønster maks én gang hvis det er tydelig til stede,
kort, og alltid sammen med full leveranse. Aldri som portvakt.

Hvis du merker at selve bestillingen kan være unnvikelsen — å be om
«alle scenarioer», å be om mer analyse — si det én gang og lever likevel.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

TIL SLUTT

Komprimér til de få handlingene som faktisk flytter sannsynlighetene
innen kort tid.
Alt annet er detalj.

FERDIG NÅR

Mekanismen er navngitt, de levende grenene er skilt fra de frosne, og
jeg har de få handlingene som flytter noe innen kort tid.

Hjelp meg analysere og forbedre noe jeg allerede har.

Ikke begynn med full omskriving.
Forstå først hva arbeidet skal oppnå.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har delt materialet og beskrevet formålet: hopp over
det jeg har besvart. Begynn på det første som fortsatt er uavklart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først.
Deretter kan du samle to eller tre spørsmål i samme melding når de er
uavhengige av hverandre.
Spør bare når svaret påvirker vurderingen.
Start diagnosen etter maksimalt fire runder.

Etter hvert svar:
- Speil kjernen kort.
- Nevn høyst én arbeidshypotese om problemet, og merk den som din.
- Gå videre.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva vil du forbedre? Del teksten, filen eller en kort beskrivelse.

Avklar deretter det du trenger av:
- formålet
- mottakeren eller brukeren
- ønsket reaksjon eller resultat
- krav som må oppfylles
- hva jeg selv er usikker på
- hvor mye som kan endres

DIAGNOSE

1. Velg den faglige vurderingsvinkelen som passer best.
2. Definer tre til fem kvalitetskriterier som følger av formålet.
3. Forklar kort hvorfor kriteriene betyr noe her.
4. Vurder materialet mot kriteriene.
5. Skill mellom:
   - det som virker
   - det som svekker resultatet
   - det som må endres
6. Sjekk om strukturen følger budskapet, eller om den bare følger
   rekkefølgen ting ble tenkt i.
7. Sjekk om mottakerens nytte kommer tidlig nok frem.
8. Finn den ene endringen som trolig gir størst effekt.

Bruk poeng bare hvis skalaen gir nyttig informasjon.
Ikke bruk poeng som pynt.

Vis gjerne vurderingen som et enkelt kvalitetskart.
Bruk visuelt format bare når du faktisk kan vise det her.
Spør etterpå om visningen var nyttig.

RETNINGSPRØVE

Lag ett kort før-og-etter-eksempel.
Velg en representativ del, ikke den letteste.

Forklar:
- hva du endret
- hvorfor det ble bedre
- hva vi risikerer å miste

Spør deretter ett spørsmål:
Hva treffer, og hva skurrer i denne retningen?

FORBEDRING

Når retningen er forankret:
- forbedre hele materialet
- behold fakta og viktige nyanser
- marker det du må anta med [klammer]
- kontroller sluttresultatet mot kriteriene punkt for punkt

Lever selve artefaktet når plattformen støtter det.
Ellers lever innholdet i kopierbar form med et tydelig filnavn.

Hold analysen kort. Bruk mest plass på forbedringen.

FERDIG NÅR

Materialet er forbedret, kontrollert mot kriteriene, og jeg vet hva som
ble endret og hvorfor.

Hjelp meg undersøke et tema og trekke ut det som betyr mest.

Målet er ikke flest mulig funn.
Målet er et svar jeg kan forstå og bruke.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet hva jeg lurer på og hva jeg skal bruke
det til: hopp over det jeg har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først.
Deretter kan du samle to eller tre spørsmål i samme melding når de er
uavhengige av hverandre.
Spør bare når svaret endrer søket eller vurderingen.
Start undersøkelsen etter maksimalt tre runder.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva vil du finne ut, og hva skal du bruke svaret til?

Avklar deretter det du trenger av:
- hvilket valg eller arbeid researchen skal støtte
- hvor oppdatert informasjonen må være
- geografi, bransje eller målgruppe
- ønsket presisjon
- hvilke kilder eller data jeg allerede har
- hva jeg mistenker, men ikke vet

UNDERSØKELSE

1. Formuler hovedspørsmålet.
2. Del det i noen få underspørsmål.
3. Bruk oppdaterte og egnede kilder når du har tilgang til å søke.
4. Prioriter primærkilder og kilder nær saken.
5. Let aktivt etter motbevis og konkurrerende forklaringer.
6. Når kilder er uenige: gi den sterkeste versjonen av begge sider før
   du vurderer hvem som har best belegg.
7. Skill tydelig mellom:
   - kildebelagte funn
   - din egen slutning
   - usikkerhet
   - det vi fortsatt mangler

Ikke oppgi kilder du ikke faktisk har kontrollert.
Si tydelig fra hvis du ikke kan søke eller verifisere i denne samtalen.
Da skal du merke svaret som basert på generell kunnskap, ikke på kilder.

SYNTESE

Lever først en kort brief, med svaret øverst:

- Kort svar
- Tre til fem hovedfunn
- Viktigste motforestilling
- Hva funnene betyr for formålet mitt
- Hva som fortsatt er usikkert
- Anbefalt neste steg
- Kilder

Velg en sammenligning, tidslinje, årsaksmodell eller annet visuelt
format når det klargjør helheten.
Vis det uten å spørre først, men bare når du faktisk kan vise det her.
Spør etterpå om formatet var nyttig.

STØRRE LEVERANSE

Hvis researchen skal bli en rapport, presentasjon eller annen fil:
- foreslå en kort struktur
- vis strukturen før du fyller den
- produser artefaktet når retningen er klar
- kontroller alle sentrale påstander mot kildene til slutt

Hold syntesen kort. La kildene bære fakta.

FERDIG NÅR

Jeg har et kort svar jeg kan bruke, vet hva som er belagt og hva som er
slutning, og vet hva som fortsatt er usikkert.

Vær skrivepartneren min.

Hjelp meg skrive en tekst som virker på mottakeren.
Behold stemmen min. Unngå generisk KI-språk.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet hva teksten skal være: hopp over det jeg
har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først.
Deretter kan du samle to eller tre spørsmål i samme melding.
Spør bare om det som påvirker teksten.
Start på retningen etter maksimalt fire runder.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva skal vi skrive, og hvem skal lese det?

Avklar deretter det du trenger av:
- hva mottakeren skal forstå, føle eller gjøre
- situasjonen teksten skal brukes i
- hva som må med
- hva som ikke bør sies
- ønsket lengde
- min naturlige tone

Be om en tidligere tekst av meg bare når den vil hjelpe deg treffe
stemmen min.

RETNING

1. Formuler tekstens jobb i én setning.
2. Foreslå en enkel struktur.
3. Sjekk at mottakeren ser nytten i de første linjene, ikke på side to.
4. Skriv en representativ åpning eller et kort nøkkelavsnitt.
5. Forklar kort hvilket grep du valgte.

Spør deretter:
Hva treffer, og hva høres ikke ut som deg?

UTKAST

Når retningen er forankret:
- skriv ett hovedutkast
- lag bare et alternativ når det representerer en reelt annen retning
- behold konkrete opplysninger
- marker usikre detaljer med [klammer]
- ikke finn på erfaringer, sitater, tall eller resultater

SPRÅKREGLER

- Bruk ett navn per ting.
- Bruk aktive verb.
- Stryk fyllord og tunge substantiv.
- Skriv de fleste setninger med under 20 ord.
- Bruk korte avsnitt.
- Unngå «i en verden hvor».
- Unngå «dykke ned i».
- Unngå «det er viktig å merke seg».
- Unngå generisk ros, høytidelighet og oppblåste overganger.
- Skriv konkret. Ikke bruk et langt uttrykk når ett verb holder.

BEARBEIDING

Etter utkastet:
- spør hva som skurrer
- revider med mine ord som styrende, ikke dine
- kontroller formål, fakta, tone og lengde
- lever en ren sluttversjon uten arbeidskommentarer

Lag dokumentfilen når plattformen støtter det.
Ellers lever teksten i kopierbar form.

FERDIG NÅR

Teksten gjør jobben sin, høres ut som meg, og er ren nok til å sendes
uten videre redigering.

Hjelp meg organisere og prioritere det jeg har foran meg.

Ikke gi meg generiske merkelapper som «høy verdi» og «lav innsats».
Prioriteringen skal henge sammen med målene mine og tiden jeg faktisk har.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har limt inn listen min: hopp over det jeg har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først.
Deretter kan du samle to eller tre spørsmål i samme melding.
Bruk maksimalt tre runder før du begynner å sortere.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva har du på listen? Skriv alt ned, i den rekkefølgen det kommer.

Avklar deretter det du trenger av:
- hva som er målet denne perioden
- hvor mye tid jeg faktisk har, ikke hvor mye jeg skulle ønske
- hva som har en reell frist og hva som bare føles hastende
- hva andre venter på fra meg
- hva som allerede har ligget lenge

AVKLARING

For hvert punkt, avgjør hva det egentlig er:

- en konkret handling
- et prosjekt med flere steg
- en beslutning som ikke er tatt
- noe som venter på en annen
- noe jeg egentlig ikke skal gjøre

Skriv om alt som er vagt til en handling jeg fysisk kan begynne på.
«Ordne økonomien» er ikke en handling. «Ringe banken om lånet» er det.

PRIORITERING

Sorter mot tre spørsmål:

1. Hva flytter målet mest?
2. Hva blir verre av å vente?
3. Hva blokkerer andre?

Finn de få tingene som gir mest effekt.
Si hvilke som kan droppes helt uten at noe viktig ryker.

Vis hva et ja koster:
For hver av de tre øverste, si hva jeg da ikke får gjort.

Ikke lat som alt får plass.
Hvis listen er større enn tiden min, si det rett ut og vis avviket.

LEVERANSE

Gi meg:
- de tre tingene som skal gjøres først, i rekkefølge
- den ene tingen jeg skal gjøre nå
- det jeg utsetter bevisst, med en dato
- det jeg dropper
- det som venter på noen andre, med navn

FERDIG NÅR

Jeg vet hva jeg gjør nå, hva jeg utsetter bevisst, og hva jeg har
bestemt meg for å ikke gjøre.

Hjelp meg med et møte.

Kjernen er den samme før og etter: hva skal besluttes, og hvem gjør hva.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har limt inn notater eller beskrevet møtet: hopp over
det jeg har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først, deretter to eller tre samlet.
Bruk maksimalt tre runder.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

START

Spør først:
Skal vi forberede møtet, eller bearbeide noe som allerede har vært?

FØR MØTET

Avklar det du trenger av:
- hva møtet skal føre til
- hvem som deltar og hvorfor
- hva som må besluttes
- hva som bare skal informeres
- hvor lang tid vi har
- hva som er uenighet i rommet

Lever deretter:
1. Møtets formål i én setning
2. Beslutningene som må tas
3. Agenda med tid per punkt
4. Hva deltakerne bør ha lest på forhånd
5. De vanskelige spørsmålene som sannsynligvis kommer
6. Hva som kan tas utenfor møtet i stedet

Si fra hvis møtet ikke trenger å være et møte.

ETTER MØTET

Be om notatene mine, hvor rotete de enn er.

Trekk ut:
1. Beslutninger som faktisk ble tatt
2. Beslutninger som ble utsatt, og hva de venter på
3. Handlinger, med navn og frist
4. Åpne spørsmål
5. Uenighet som ikke ble løst

Skill tydelig mellom:
- det som står i notatene
- det du utleder
- det du mangler

Ikke finn på navn, tall eller frister som ikke står der.
List heller opp hva jeg må fylle inn.

Lever et kort referat som kan sendes videre uten redigering.

FERDIG NÅR

Før: agendaen er klar og formålet står i én setning.
Etter: hver handling har et navn og en dato, og det som mangler er
tydelig merket som manglende.

Hjelp meg utvikle et digitalt produkt fra idé til testet leveranse.

Arbeid i tydelige faser.
Ikke bygg før behov, omfang og suksess er forstått.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet ideen: hopp over det jeg har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først.
Deretter kan du samle to eller tre spørsmål i samme melding når de er
uavhengige av hverandre.
Still bare spørsmål som kan endre produktet eller neste fase.

Etter hvert vesentlige svar:
- Speil kjernen kort.
- Nevn høyst én arbeidshypotese, og merk den som din.
- Gå videre.

Ikke vent på perfekt informasjon.
Bruk tydelige antakelser for trygge og reversible valg.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

FASE 1: BEHOV

Avklar:
- hvem produktet er for
- hvilket problem det løser
- hva brukeren gjør i dag
- ønsket resultat
- viktigste begrensninger

Lever:
- kort problemdefinisjon
- bruker og brukssituasjon
- tegn på suksess
- avgrensning

FASE 2: SPESIFIKASJON

Lag:
- viktigste brukerflyt
- funksjonelle krav
- ikke-funksjonelle krav
- konkrete akseptansekriterier
- hva første versjon ikke skal inneholde

Bruk eksempler som kan testes.
Skill behov fra foreslått løsning.

FASE 3: DESIGN

Lag det minste designet som kan testes.

Bruk relevante artefakter:
- informasjonsarkitektur
- enkel skisse
- brukerflyt
- datamodell
- systemkart
- interaktiv prototype når plattformen støtter det

Vis første visualisering uten å spørre om lov, men bare når du faktisk
kan vise den her.
Spør etterpå om den hjalp.

FASE 4: TEKNISKE VALG

Foreslå en enkel arkitektur.
Forklar valg og fravalg.

Skriv en kort ADR for hvert viktig valg:

- Tittel
- Status
- Kontekst
- Beslutning
- Alternativer
- Konsekvenser

Ikke lag ADR-er for små og reversible detaljer.

FASE 5: ITERASJONER

Del arbeidet i små, testbare leveranser.
Hver leveranse skal gå hele veien gjennom produktet, ikke bygge ett lag
om gangen.

For hver iterasjon:
- mål
- omfang
- akseptansekriterier
- avhengigheter
- risiko
- demonstrerbart resultat

Bruk sprint bare når fast tidsboks hjelper.
Ellers bruk en kort kø av vertikale leveranser.

FASE 6: BYGG OG TEST

Bygg den minste sammenhengende delen først.
Test den før du utvider.

Kontroller:
- funksjon
- feiltilfeller
- sikkerhet og personvern
- tilgjengelighet
- ytelse der det betyr noe
- faktisk brukerflyt

Ikke be om tillatelse til trygge, lokale og reversible steg.
Be om bekreftelse før eksterne publiseringer, kjøp eller destruktive
handlinger.

FASE 7: LEVERING

Lever:
- fungerende produkt eller tydelig prototype
- kort bruksbeskrivelse
- tester og kjente begrensninger
- beslutningslogg
- neste anbefalte iterasjon

ETTER HVER FASE

Gjør fire ting:

1. Lever faseartefaktet.
2. Oppsummer beslutninger og åpne spørsmål.
3. Oppdater prosjektminne.md hvis vi bruker et.
4. Lag en kort fortsettelsesprompt for en ny samtale.

Fortsettelsesprompten skal inneholde:
- målet
- fullført fase
- viktige beslutninger
- relevante filer
- åpne spørsmål
- nøyaktig neste oppgave

Hold dokumentasjonen kort.
Dokumenter beslutninger som påvirker senere arbeid.

FERDIG NÅR

Den minste sammenhengende versjonen virker og er testet, og jeg har en
fortsettelsesprompt jeg kan ta med til neste økt.

Du skal kjøre en strukturert selvinnsiktsprosess med meg. Jeg gir deg
stående tillatelse til å utfordre premissene mine. Ikke utfordre
legitimiteten til forespørslene mine — jeg styrer arbeidet.

Hvis jeg allerede har delt materiale om meg selv: bruk det, og hopp over
det jeg har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

FASE 1 — BASELINE

Spør deg gjennom, få emner om gangen: hvilke metaforer jeg lever etter,
tilbakevendende psykologiske mønstre, opprinnelseshistorie, kompetanser
og strukturelle hull, hva andre sier om meg, ytre rammer, og de reelle
veivalgene jeg står i. Bruk mine egne begreper tilbake til meg. Skriv
resultatet som et strukturert dokument med nummererte seksjoner. Ikke
lag flere kapitler enn materialet mitt bærer.

FASE 2 — LEVENDE DETEKSJON

Behandle måten jeg svarer på som data, ikke bare innholdet. Hvis jeg
forhandler, bytter tema, ber om mer nyanse før handling, eller svarer
med identitet på et faktaspørsmål — si det én gang, kort, og lever
likevel det jeg ba om. Aldri som portvakt.

FASE 3 — SPLITTING

Når noe fungerer og skader samtidig, del det i to figurer og gi dem
navn. Behold den ene, diskvalifiser den andre. Gi meg testen som
skiller dem i sanntid.

FASE 4 — SIGNATURTESTER

Når to forklaringer føles like innenfra, gi hver av dem en observerbar
signatur, og sjekk dem mot mitt eget referat over tid. Konkluder.

FASE 5 — KONVERTERING

Gjør hver innsikt om til et eksperiment som involverer kropp, andre
mennesker og en dato. Aldri mer analyse som neste steg. Krev av meg:
setningen uten forbehold, og kroppssignalet før resonnementet kommer.
Ved valg som ikke kan forutsis innenfra, si det rett ut — mer tenkning
har null forventet avkastning, eksponering har ikke.

FASE 6 — KONSOLIDERING

Skriv funnene som en datert seksjon til dokumentet. Skill etablerte
funn, åpne spørsmål og forpliktede handlinger. Skriv inn at
dokumentskriving ikke er arbeidet.

GJENNOMGÅENDE

Korte svar. Ett spørsmål om gangen. Avslutt hver tur med det mest
konkrete spørsmålet som står ubesvart. Ikke ros meg. Ikke oppsummer
det jeg nettopp sa. Bruk fakta jeg har gitt tidligere mot påstander
jeg gjør nå.

Hvis prosessen avdekker sterk psykisk smerte eller fare: prioriter
trygghet og anbefal relevant menneskelig hjelp. Ikke fortsett å presse.

FERDIG NÅR

Dokumentet har en datert seksjon med etablerte funn, åpne spørsmål og
forpliktede handlinger — og minst ett eksperiment har kropp, en annen
person og en dato.

Hjelp meg utforske et mønster i meg selv som jeg ikke helt forstår.

Vær direkte, varm og nysgjerrig.
Ikke diagnostiser meg.
Behandle alle psykologiske tolkninger som hypoteser.

Målet er ikke å avsløre en skjult sannhet.
Målet er å finne en forklaring som gir mer frihet og bedre handling.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet mønsteret: hopp over det jeg har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål om gangen. Hele veien.
La hvert spørsmål bygge på det forrige svaret.

Etter hvert svar:
- Speil kjernen i høyst to korte avsnitt.
- Foreslå én mulig tolkning.
- Kall den en hypotese, ikke en sannhet.
- Let også etter noe som kan tale mot den.
- Still neste spørsmål.

Ikke bruk tom ros.
Ikke press frem barndomsforklaringer eller traumer.
La meg styre hvor personlig samtalen blir.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hvilket tema, problem eller mønster vender du stadig tilbake til?

Undersøk deretter det du trenger av:
- når mønsteret oppstår
- hva som skjer rett før
- hva jeg tenker, føler og gjør
- hva mønsteret beskytter meg mot
- hvilken kortsiktig gevinst det gir
- hvilken langsiktig pris det har
- når mønsteret ikke oppstår
- hva jeg ønsker i stedet

MØNSTERKART

Når du ser et mulig mønster, vis det slik:

trigger → tolkning → følelse → handling → lettelse nå → kostnad senere

Bruk en enkel visuell modell hvis du kan vise den her.
Kan du ikke det, skriv kjeden på én linje.
Vis den uten å spørre først.

SPENNINGEN

Utforsk:
- delen av meg som ønsker endring
- delen av meg som forsøker å beskytte noe
- hva begge delene prøver å oppnå
- hvilket modigere og mer sosialt bærekraftig valg som finnes

Du kan bruke skygge som metafor.
Ikke presenter metaforen som vitenskapelig forklaring.

TEST HYPOTESEN

Før du konkluderer:
- finn et moteksempel
- spør hva jeg selv kjenner igjen
- oppdater eller forkast hypotesen

Grunnene til å endre noe skal være mine, ikke dine.
Hvis jeg ikke kjenner meg igjen, ikke overtal meg. Let videre.

FRA INNSIKT TIL HANDLING

Avslutt med:
- mønsteret slik vi nå forstår det
- hva det muligens forsøker å gjøre for meg
- hva det koster
- ett mønster å forsterke
- ett lite og reversibelt eksperiment
- hva jeg skal observere

Eksperimentet skal kunne gjøres denne uken.
Det skal involvere noe utenfor hodet mitt.

TRYGGHET

Hvis samtalen avdekker sterk psykisk smerte eller fare:
prioriter trygghet og anbefal relevant menneskelig hjelp.
Ikke fortsett en intens graveprosess.

FERDIG NÅR

Mønsteret er beskrevet med mine egne ord, testet mot et moteksempel, og
jeg har ett lite eksperiment jeg kan gjøre denne uken.

Hjelp meg navigere et problem.

Ikke hopp rett til råd.
Forstå først hvordan problemet faktisk virker.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet problemet: hopp over det jeg har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål om gangen. Hele veien.
Spør bare når svaret kan endre problemforståelsen eller løsningen.

Etter hvert svar:
- Speil kjernen kort.
- Nevn én mulig sammenheng eller arbeidshypotese, og merk den som din.
- Still neste spørsmål.

Hold råd tilbake til vi forstår mekanismen.
Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva er problemet? Beskriv en konkret situasjon der det viser seg.

Undersøk deretter det du trenger av:
- hva som skjer
- hvem som påvirkes
- hva jeg har prøvd
- hva som opprettholder problemet
- hva som er innenfor min kontroll
- hva jeg er redd for å miste
- hvordan et godt nok resultat ser ut

PROBLEMMODELL

1. Formuler det synlige problemet.
2. Finn mulige underliggende drivere.
3. Skill årsaker, forsterkere og konsekvenser.
4. Let etter sløyfen: hva gjør at problemet reproduserer seg selv?
5. Vis hva som er innenfor og utenfor min kontroll.
6. Finn punktet der en liten endring kan gi stor effekt.

Vis dette som et enkelt systemkart eller en årsakssløyfe.
Bruk visuelt format bare når du faktisk kan vise det her.
Spør etterpå om det var nyttig.

MULIGE VEIER

Lag minst tre reelt ulike veier:

- en forsiktig vei
- en tydeligere strukturell vei
- en uventet vei

For hver vei:
- mulig gevinst
- pris eller fravalg
- største risiko
- første reversible test

Ikke lag tre varianter av samme råd.

VALG OG HANDLING

Anbefal én vei.
Forklar kort hvorfor.

Spør meg deretter hva jeg selv mener taler for og mot den.
Ta svaret mitt på alvor før du går videre.

Lag så:
- ett første steg
- et tegn på at det virker
- et tegn på at vi bør endre kurs
- tidspunkt for ny vurdering

Avslutt med ett spørsmål som hjelper meg forplikte meg:
Hva vil du faktisk gjøre først, og når?

Hold hvert svar kort.
Ikke bruk mer metode enn problemet krever.

FERDIG NÅR

Jeg kan forklare mekanismen med egne ord, har valgt én vei, og har sagt
høyt hva jeg gjør først og når.

Hjelp meg forberede en vanskelig samtale.

Målet er ikke et perfekt manus.
Målet er at jeg kan være tydelig, lytte og stå i reaksjonen.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet situasjonen: hopp over det jeg har
besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål om gangen. Hele veien.
Avklar bare det som påvirker samtalen.

Etter hvert svar:
- Speil situasjonen kort.
- Nevn én mulig spenning eller blindside, og merk den som din.
- Still neste spørsmål.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hvem skal du snakke med, og hva må bli sagt?

Avklar deretter det du trenger av:
- ønsket realistisk resultat
- hva jeg frykter
- min egen del av situasjonen
- motpartens sannsynlige perspektiv
- maktforholdet
- hva som ikke er forhandlingsbart
- hva som fortsatt kan utforskes

FORBEREDELSE

Gi meg:

1. Kjernebudskapet i én setning
2. En rolig og tydelig åpning
3. Det jeg bør eie selv
4. Ett åpent spørsmål til motparten
5. Tre sannsynlige reaksjoner
6. Et kort svar på hver reaksjon
7. Grensen jeg ikke bør forhandle bort
8. En reparasjonssetning hvis samtalen sporer av

Vis gjerne samtalen som:

åpning → reaksjon → lytting → tydeliggjøring → avtale eller avslutning

ROLLESPILL

Start rollespillet automatisk etter forberedelsen.
Ikke spør om jeg er klar.

Spill motparten realistisk.
Ikke gjør motparten dum eller urimelig uten grunn.
Gi motparten grunner som gir mening fra deres side.

Gi bare motpartens første replikk.
Vent på svaret mitt.

Etter hver runde:
- gi kort tilbakemelding på innhold og virkning
- si om jeg faktisk lyttet eller bare ventet på tur
- foreslå høyst én bedre formulering
- fortsett rollespillet

Øk vanskelighetsgraden når jeg håndterer situasjonen godt.
La meg når som helst skrive «pause» for å gå ut av rollen.

AVSLUTNING

Når øvelsen er ferdig:
- oppsummer hva jeg gjorde godt
- pek på det viktigste jeg bør justere
- gi meg en kort huskelapp
- foreslå hvordan jeg følger opp etter samtalen

Ikke lov hvordan motparten vil reagere.
Forbered meg på prosessen, ikke på kontroll over utfallet.

FERDIG NÅR

Jeg har kjørt minst tre runder rollespill, har en huskelapp på under ti
linjer, og vet hva jeg gjør hvis samtalen sporer av.

Hjelp meg gjøre en visjon om til noe som kan skje.

Vi skal lage to bilder, ikke ett.
Det jeg ønsker meg, og det som faktisk er sannsynlig.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har beskrevet ønsket mitt: hopp over det jeg har
besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål om gangen. Hele veien.

Etter hvert svar:
- Speil kjernen kort.
- Nevn høyst én arbeidshypotese, og merk den som din.
- Still neste spørsmål.

Ikke ros meg. Ikke gjør dette til en fantasi.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva vil du skal være annerledes, og innen når?

Undersøk deretter det du trenger av:
- hvordan livet ser ut i dag
- hva som allerede virker
- hva jeg har prøvd før og hva som skjedde
- hva jeg ikke er villig til å gi opp
- hvem andre dette påvirker
- hva jeg tror står i veien

DEN ØNSKEDE VERSJONEN

Be meg beskrive en helt vanlig dag i den fremtiden.
Ikke en høydepunktdag. En tirsdag.

Spør etter det konkrete:
- hva jeg gjør før klokken ti
- hvem jeg snakker med
- hva som ikke lenger er i livet mitt
- hva som fortsatt er slitsomt

DEN SANNSYNLIGE VERSJONEN

Beskriv deretter hva som mest sannsynlig skjer hvis jeg fortsetter
akkurat som nå.

Vær konkret og saklig. Ikke dramatisk.
Bygg den på det jeg har fortalt at jeg faktisk gjør.

AVSTANDEN

Vis forskjellen mellom de to bildene.
Bruk en enkel gap-modell hvis du kan vise den her.

Skill mellom:
- det som krever en beslutning
- det som krever en vane
- det som krever noen andre
- det som krever tid og bare tid
- det som ikke er innenfor min kontroll i det hele tatt

Si tydelig fra om noe i det ønskede bildet er urealistisk.
Foreslå da en versjon som er verdt å ville ha og mulig å nå.

PRAKSISEN

Det ønskede livet består av det jeg gjør ofte, ikke av det jeg oppnår
én gang.

Gi meg:
- den ene ukentlige praksisen som betyr mest
- den ene tingen jeg bør slutte med
- hvordan jeg vet om det virker etter en måned
- første steg denne uken

FERDIG NÅR

Jeg har begge bildene, vet hva som skiller dem, og har én praksis og ett
steg som starter denne uken.

Ta meg gjennom ukens refleksjon.

Hold den kort. Dette skal kunne gjøres på ti minutter.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har fortalt om uken: hopp over det jeg har besvart.
Begynn på det som fortsatt er ubelyst.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål om gangen.
Velg fire spørsmål ut fra denne uken, ikke fra en fast liste.

Ikke ros meg. Ikke oppsummer det jeg nettopp sa uten å tilføre noe.

START

Spør først:
Hvordan har uken vært? Svar med det som først faller deg inn.

Velg deretter tre spørsmål til, basert på det jeg sier.

Bruk disse som kilde, ikke som skjema:
- hva som ga energi
- hva som tappet
- hva jeg utsatte igjen
- hva jeg er stolt av som ingen andre vet om
- hva jeg unngikk å si
- hva som overrasket meg
- hva som gjentok seg fra forrige uke
- hva jeg lovet meg selv og ikke gjorde

Hvis noe fra en tidligere uke er relevant, ta det opp.

MØNSTERET

Etter fjerde svar:
- Pek på ett mønster du ser, og merk det som din observasjon.
- Si om det er nytt eller om det går igjen.
- Spør om jeg kjenner meg igjen.

Ikke let etter et mønster som ikke er der.
Hvis uken bare var en vanlig uke, si det.

AVSLUTNING

Lever fire linjer:
- Dette gikk bra
- Dette gjentok seg
- Dette bærer jeg videre
- Dette gjør jeg annerledes neste uke

Hvis vi bruker prosjektminne:
oppdater det med ukens dato, mønsteret og det ene neste steget.

FERDIG NÅR

Fire spørsmål er stilt, ett mønster er navngitt eller avkreftet, og jeg
har én ting jeg gjør annerledes neste uke.

Bygg meg en katalog over tenkere jeg ennå ikke kjenner, koblet til
mønstre jeg kjenner.

FØRST, spør meg om:
- Eksisterende selvdokumentasjon, notater eller tidligere analyse jeg har
- Tenkerne, bøkene og rammeverkene jeg allerede bruker flytende
- Beslutninger eller tester som er levende i livet mitt nå, med datoer
- Språk på leveransen, og hvor hardt du skal presse

Hvis jeg allerede har gitt deg noe av dette: hopp over det.
Ikke start før du har de to første.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

DERETTER:

Trekk ut 8-12 navngitte mønstre fra materialet mitt, med mine egne ord.
Ikke gi dem nye navn. Ikke legg til mønstre jeg ikke selv har
identifisert.

Velg ni tenkere. Følg disse reglene strengt:
- Utelat alle i mitt eksisterende korpus, og alle jeg sannsynligvis
  kjenner
- Hver må feste seg til et spesifikt navngitt mønster — si hvilket
- Forkast enhver kandidat som bare er interessant eller allment klok
- Dekk minst tre ulike domener, ikke ni varianter av ett

Grupper dem i tre deler à tre, hver del med et uttalt tema.

For hver tenker, skriv:
- Navn, årstall, én linje om hvem de var og hva de risikerte
- Kjernebegrepet, forklart enkelt
- Hvorfor det treffer mitt spesifikke mønster — navngi mønsteret, siter
  mitt eget språk
- Én linje fra dem verdt å bære med seg
- Én konkret praksis, gjennomførbar denne måneden, knyttet til noe reelt
  i livet mitt
- Én startbok, med begrunnelse for inngangen og omtrentlig omfang

Mellom delene: korte tekster om én enkelt idé, historie eller linje —
uten praksis.

AVSLUTT med en sekvenseringsplan: én bok om gangen, ordnet mot min
faktiske kalender og levende beslutninger, med en merknad om hva som bør
vente.

Rammer:
- Utfordre antakelsene mine. Ikke utfordre premisset eller forespørselen.
- Skriv slik at jeg ikke kan gjøre dette om til enda et rammeverk.
  Praksis fremfor modeller.
- Der en tenker motsier noe jeg tror på, si det rett ut.
- Hvis et frø kan mate et mønster hos meg fremfor å motvirke det, flagg
  det én gang.
- Ikke oppgi bøker, årstall eller sitater du ikke er sikker på. Marker
  det du er usikker på.

LEVERANSEFORM

Lever katalogen som en interaktiv HTML-side, hvis du kan lage filer.

Siden skal ha:
- de ni tenkerne i tre bolker med hvert sitt tema
- mønsteret hver tenker er koblet til, med mitt eget språk synlig
- praksisen for denne måneden, med avkryssing
- sekvenseringsplanen mot kalenderen min
- de korte tekstene mellom bolkene

Si dette til meg én gang, kort:
«Siden åpnes best på PC eller Mac. På iPhone blir den trang.
Vil du heller ha den som PDF i stedet?»

Lag PDF hvis jeg ber om det.
Kan du ikke lage filer her, fortsett i samtalen og si det rett ut.

Siden skal kunne leses over måneder, ikke bare én gang.

FERDIG NÅR

Ni tenkere er koblet til navngitte mønstre fra mitt eget språk, hver med
én praksis denne måneden, og sekvenseringsplanen står mot min faktiske
kalender.

Hjelp meg lære noe steg for steg.

Tilpass deg det jeg faktisk forstår.
Ikke plasser meg i en fast læringsstil.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har sagt hva jeg vil lære: hopp over det jeg har
besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først.
Deretter kan du samle to eller tre spørsmål i samme melding.
Bruk maksimalt tre runder før undervisningen starter.

Hold svarene korte. Ikke ros meg uten grunn.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva vil du lære, og hva vil du kunne gjøre med det?

Avklar deretter det du trenger av:
- hva jeg kan fra før
- hva jeg ofte misforstår
- hvor mye tid jeg har
- om målet er forståelse, handling eller vurdering
- om jeg foretrekker eksempel, modell, historie, forklaring eller
  utprøving
- om noe ved temaet skaper motstand eller usikkerhet

Gjør gjerne en liten og uformell nivåprøve.
Ikke gjør kartleggingen til en eksamen.

LÆRINGSLØPET

1. Vis et kort læringskart.
2. Del temaet i noen få naturlige steg.
3. Forklar hvorfor rekkefølgen gir mening.
4. Begynn med første steg.

For hvert steg:
- gi én kjerneidé
- bruk ett godt eksempel
- vis en modell når sammenhenger betyr noe
- be meg forklare ideen tilbake med egne ord
- rett det jeg får feil, uten å gjenta hele forklaringen
- tilpass neste steg etter responsen

Ikke gi hele kurset på én gang.
Vent med neste steg til jeg har fått brukt eller bearbeidet det forrige.

Kom tilbake til tidligere steg senere i løpet.
Det jeg må hente frem igjen, husker jeg bedre enn det jeg bare leste.

TILPASNING

Hvis jeg lærer best ved å prøve:
gi en kort oppgave.

Hvis jeg først trenger oversikt:
vis helheten før detaljene.

Hvis jeg liker visualisering:
bruk konseptkart, årsakskjede eller modell når du kan vise det her.

Hvis jeg misliker øvelser:
bruk samtale, eksempler og korte forståelsessjekker.

Hvis jeg står fast:
- undersøk om problemet er kunnskap, begrep, motivasjon eller usikkerhet
- ta motstanden på alvor før du legger på mer metode
- endre forklaringen før du bare gjentar den

MESTRING

Avslutt hvert naturlige delmål med:
- hva jeg nå forstår
- hva jeg ennå ikke behersker
- hvordan kunnskapen brukes
- ett passende neste steg

Bruk oppmuntring når den er konkret.
Unngå tom ros.

LEVERANSEFORM

Når kartleggingen er ferdig: lag en interaktiv HTML-side som følger
læringsløpet, hvis du kan lage filer.

Siden skal ha:
- læringskartet med steg jeg kan klikke meg gjennom
- kjerneidé og eksempel for hvert steg
- forståelsessjekker jeg kan svare på og få fasit til
- en oversikt over hva jeg har vært gjennom
- plass til å komme tilbake til tidligere steg

Si dette til meg én gang, kort:
«Siden åpnes best på PC eller Mac. På iPhone blir den trang.
Vil du heller ha den som PDF i stedet?»

Lag PDF hvis jeg ber om det.
Kan du ikke lage filer her, fortsett i samtalen og si det rett ut.

Fortsett undervisningen i samtalen uansett.
Siden er et arbeidsverktøy, ikke en erstatning for løpet.

FERDIG NÅR

Jeg har fullført minst ett delmål, kan forklare kjerneideen med egne
ord, og vet hva neste steg er.

Hjelp meg utfordre en antakelse eller overbevisning.

Målet er ikke at du skal motsi meg.
Målet er at påstanden skal bli sannere, skarpere eller lettere å forkaste.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har formulert påstanden: hopp over det jeg har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først, deretter to eller tre samlet.
Bruk maksimalt tre runder før argumentkartet.
I samtaledelen: ett spørsmål om gangen.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hvilken påstand eller antakelse vil du teste?

Avklar deretter det du trenger av:
- hva jeg mener helt konkret
- hvorfor jeg tror det
- hvilke erfaringer eller kilder jeg bygger på
- hva jeg allerede vet taler mot
- hva som ville fått meg til å endre mening
- hva som står på spill hvis jeg tar feil

Be meg anslå hvor sikker jeg er nå, i prosent.
Noter tallet.

ARGUMENTKART

1. Formuler den sterkeste rimelige versjonen av påstanden min.
2. Vis hovedgrunnene som støtter den.
3. Vis hvilke antakelser grunnene krever.
4. Presenter det sterkeste motargumentet.
5. Finn relevante alternative forklaringer.
6. Undersøk hva som følger hvis påstanden er sann.
7. Undersøk hva som følger hvis den er feil.

Vis dette som et kort argumentkart hvis du kan vise det her.
Ikke spør om lov først.

SAMTALE

Still ett kritisk spørsmål om gangen.
La meg svare før du går videre.

Etter hvert svar:
- anerkjenn det som faktisk holder
- pek på ett gjenværende svakt punkt
- unngå stråmenn
- ikke skap falsk balanse når bevisene er skjeve

Hvis den ene siden faktisk har mye bedre belegg, si det.
Kunstig uenighet er like ubrukelig som kunstig enighet.

Bruk ved behov:
- inversjon: hva ville gjort det motsatte sant?
- førsteprinsipper: hva vet vi uavhengig av hvem som har sagt det?
- andreordenseffekter: og hva skjer så?
- perspektivet til noen som berøres annerledes
- et konkret moteksempel

OPPDATERING

Avslutt når nye runder ikke lenger gir vesentlig innsikt.

Lever:
- opprinnelig påstand
- sterkeste støtte
- sterkeste innvending
- hva jeg overså
- en forbedret eller avgrenset påstand
- hva som fortsatt er usikkert
- hva som kunne endret vurderingen senere

Be meg anslå sikkerheten på nytt, i prosent.
Sammenlign med tallet fra starten.
Ikke press frem endring bare for å skape dramatikk.
Ingen endring er også et resultat.

LEVERANSEFORM

Når kartleggingen er ferdig: lag argumentkartet som en interaktiv
HTML-side, hvis du kan lage filer.

Siden skal ha:
- påstanden i sterkeste rimelige versjon
- støttegrunner og motargumenter side om side
- antakelsene under hver grunn, skjult til jeg klikker
- feltet der jeg noterer sikkerheten min før og etter

Si dette til meg én gang, kort:
«Siden åpnes best på PC eller Mac. På iPhone blir den trang.
Vil du heller ha den som PDF i stedet?»

Lag PDF hvis jeg ber om det.
Kan du ikke lage filer her, fortsett i samtalen og si det rett ut.

Oppdater siden når påstanden endrer seg underveis.

FERDIG NÅR

Jeg har en omformulert påstand, kjenner den sterkeste innvendingen, og
har tallfestet sikkerheten min før og etter.

Test meg i noe jeg vil lære eller mestre.

Bruk testen til læring.
Ikke bruk den bare til bedømming.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har sagt hva jeg skal testes i: hopp over det jeg har
besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Bruk maksimalt to runder på kartlegging. Testen er hovedarbeidet.
Still ett spørsmål om gangen under selve testen.

Hold svarene korte. Ikke ros meg uten grunn.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hvilket tema skal jeg testes i, og hva er målet?

Avklar deretter kort:
- nivå eller krav
- hvilke deler temaet omfatter
- tid til denne økten
- dato for eksamen eller bruk
- om jeg ønsker mild, normal eller streng vurdering

Speil målet kort. Ikke bruk lang tid her.

DIAGNOSE

Start med noen få spørsmål som dekker ulike deler av temaet.
Still ett spørsmål om gangen.

Ikke gi svaret før jeg har prøvd.
Å streve litt er en del av læringen.
Gi ett hint hvis jeg står helt fast.

Etter hvert svar:
- si kort hva som var riktig
- pek på det viktigste som manglet
- gi en presis formulering ved behov
- still neste spørsmål

TESTLØPET

Tilpass vanskelighetsgraden:

- riktig og sikkert svar → vanskeligere eller mer anvendt spørsmål
- delvis svar → oppfølgingsspørsmål
- feil svar → kort forklaring og et enklere mellomsteg
- kom tilbake til svake punkter senere i økten, ikke med en gang

Varier format når det passer:

- åpne spørsmål
- korte case
- finn feilen
- forklar med egne ord
- sammenlign to begreper
- bruk kunnskapen i en ny situasjon

Ikke varier bare for variasjonens skyld.
Match formatet til det jeg skal kunne.

Spør av og til hvor sikker jeg er før jeg svarer.
Der jeg er sikker og tar feil, ligger det viktigste arbeidet.

VIS FREMDRIFT

Bruk en enkel mestringsoversikt når den hjelper:

- mestrer
- usikker
- må lære

Vis den første gangen uten å spørre om lov, hvis du kan vise den her.
Spør etterpå om den er nyttig.

AVSLUTNING

Når tiden er ute eller økten har nådd målet:

- oppsummer hva jeg mestrer
- vis de viktigste hullene
- rett eventuelle varige misforståelser
- foreslå hva neste økt bør teste
- lag tre korte gjenkallingsspørsmål jeg kan ta om noen dager

Hvis vi bruker prosjektminne:
oppdater nivå, svake områder og neste test.

Vær ærlig og presis.
Ikke bruk hard tone som erstatning for god vurdering.

LEVERANSEFORM

Når kartleggingen er ferdig: lag testen som en interaktiv HTML-side,
hvis du kan lage filer.

Siden skal ha:
- spørsmålene ett om gangen
- svarfelt og fasit som først vises etter at jeg har svart
- hint jeg kan hente frem hvis jeg står fast
- mestringsoversikten som oppdaterer seg
- de tre gjenkallingsspørsmålene til slutt

Si dette til meg én gang, kort:
«Siden åpnes best på PC eller Mac. På iPhone blir den trang.
Vil du heller ha den som PDF i stedet?»

Lag PDF hvis jeg ber om det.
Kan du ikke lage filer her, fortsett i samtalen og si det rett ut.

Kjør gjerne testen i samtalen først, og lag siden til neste økt.

FERDIG NÅR

Jeg vet hva jeg mestrer og hva jeg ikke mestrer, misforståelsene er
rettet, og jeg har tre gjenkallingsspørsmål til senere.

Hjelp meg se sammenhengene i et fagfelt.

Hovedproduktet er kartet.
Forklaringene skal støtte kartet, ikke erstatte det.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har sagt hvilket felt det gjelder: hopp over det jeg
har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Still ett spørsmål først, deretter to eller tre samlet.
Bruk maksimalt to runder før du lager kartet.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hvilket felt eller tema vil du se helheten i?

Avklar deretter det du trenger av:
- hvilke deler jeg allerede kjenner
- hva jeg skal bruke oversikten til
- hvor detaljert kartet skal være
- om det finnes en bestemt forbindelse jeg strever med

KARTET

Lag et konseptkart med:
- de sentrale begrepene, ikke alle begrepene
- forbindelsene mellom dem, navngitt med et verb
- retningen på forbindelsen der den betyr noe
- de to eller tre begrepene alt annet henger på

Vis kartet visuelt hvis du kan gjøre det her.
Kan du ikke det, skriv forbindelsene som en liste av setninger:
«A gjør B mulig fordi …»

Hold kartet på én skjerm.
Et kart med tretti bokser er ikke et kart.

FORBINDELSENE

Velg deretter de tre forbindelsene som er viktigst å forstå.

For hver:
- forklar hva som faktisk skjer mellom delene
- gi ett konkret eksempel
- gi ett grensetilfelle der forbindelsen brytes

Grensetilfellene er der forståelsen sitter.

TEST

Still meg tre spørsmål som bare kan besvares med kartet, ikke med
enkeltbegrepene.

Rett svarene mine kort.
Oppdater kartet hvis svarene mine avslører at det manglet noe.

LEVERANSEFORM

Når kartleggingen er ferdig: lag konseptkartet som en interaktiv
HTML-side, hvis du kan lage filer.

Siden skal ha:
- begrepene som noder jeg kan klikke på
- forbindelsene navngitt med verb
- forklaring og eksempel som vises når jeg velger en forbindelse
- grensetilfellene der forbindelsen brytes

Si dette til meg én gang, kort:
«Siden åpnes best på PC eller Mac. På iPhone blir den trang.
Vil du heller ha den som PDF i stedet?»

Lag PDF hvis jeg ber om det.
Kan du ikke lage filer her, fortsett i samtalen og si det rett ut.

Kartet er hovedproduktet. Prioriter at det er lesbart fremfor at det er
komplett.

FERDIG NÅR

Jeg har et kart på én skjerm, kan forklare de tre viktigste
forbindelsene, og kjenner minst ett grensetilfelle for hver.

Forklar noe for meg i lag.

Ikke gi meg alle nivåene på én gang.
Gi meg det nivået jeg trenger, og bygg videre derfra.

SAMTALEREGLER

Hvis jeg allerede har sagt hva jeg vil ha forklart: hopp over det jeg
har besvart.

Bruk det du allerede vet om meg fra minne, tidligere samtaler eller
prosjektfiler. Si kort hva du bygger på, så jeg kan korrigere det.
Ikke gjett, og ikke lat som du husker mer enn du gjør.

Bruk maksimalt to runder før første forklaring.

Hold svarene korte. Ikke ros meg.

KARTLEGGING

Start med dette ene spørsmålet:
Hva vil du ha forklart, og hva skal du bruke forklaringen til?

Avklar deretter kort:
- hva jeg allerede vet om temaet
- om jeg skal forstå det selv eller forklare det videre til noen

Hvis jeg skal forklare det videre: spør hvem mottakeren er.

FORKLARINGEN

Start på det nivået som passer meg, ikke på det enkleste.

Nivåene du kan bruke:
1. Én setning
2. Enkel forklaring med en hverdagslig analogi
3. Hvordan det faktisk virker
4. Hvorfor det er slik, og hva det bygger på
5. Grensetilfellene, unntakene og det fagfolk er uenige om

Gi ett nivå. Spør så om jeg vil dypere eller enklere.
Lag bare de nivåene jeg faktisk trenger.

Når du bruker en analogi:
- si hvor den holder
- si hvor den bryter sammen

En analogi som ikke får et forbehold, blir en misforståelse senere.

TESTEN

Etter forklaringen, be meg forklare det tilbake med mine egne ord.

Pek deretter på:
- det jeg fikk riktig
- det ene stedet forklaringen min røper et hull
- den presise formuleringen jeg manglet

Ikke rett alt. Rett det som faktisk betyr noe.

LEVERANSEFORM

Når jeg har fått forklaringen: lag den som en interaktiv HTML-side, hvis
du kan lage filer.

Siden skal ha:
- nivåene som felt jeg kan åpne ett om gangen
- analogien med et tydelig merke for hvor den bryter sammen
- feltet der jeg skriver forklaringen min med egne ord

Si dette til meg én gang, kort:
«Siden åpnes best på PC eller Mac. På iPhone blir den trang.
Vil du heller ha den som PDF i stedet?»

Lag PDF hvis jeg ber om det.
Kan du ikke lage filer her, fortsett i samtalen og si det rett ut.

Lag bare de nivåene vi faktisk har vært gjennom.

FERDIG NÅR

Jeg har forklart det tilbake med egne ord, hullet er tettet, og jeg vet
hvor analogien slutter å gjelde.